Helle er blitt hele 6 måneder og blitt en stor liten prinsesse nå <3 Personligheten kommer bare mer og mer frem, og hun vokser og lærer ny ting hver dag. Jeg vil ikke gå glipp av noe i utviklingen hennes. Jeg vil være der for henne døgnet rundt. Jeg vil trøste henne når hun gråter. Se det mest fantastiske smilet. Høre den mest herligste latteren. Bysse henne i søvn. Kysse de gode runde bollekinna. Jeg vil gjøre det hver dag og hvert sekund. Men det får jeg ikke!
Jeg vil kunne ligge på gulvet å leke med det kjæreste jeg har. Vil bruke tid med frokostborde. Vil tulle og herje i sengen på morgenen når turbotrollet våkner. Vil kunne ligge på sofa å kose og stryke. Vil kunne vise deg hele verden uten å måtte passe på klokken.
Vil kunne nyte dagene uten å stresse.
Vil kunne nyte hver eneste dag, hvert minutt og hvert sekund i døgnet med jenta mi!
For dette er tid jeg ALDRI kommer til å få tilbake!!
Istede for å nyte dagene med Helle så er det jobb. Og når det ikke er den første jobben, så er det det den andre jobben. Er det ikke jobb så er det kjøring. Og slik går dagene. De timene jeg er hjemme så sover jo Helle mesteparten av tiden. Også legger hun seg kl 19 på kvelden. Så er ikke mange timene jeg får sett henne på en dag. Jeg må stresse med å finne barnevakt, må stresse med å rekke jobb and so on! Også kommer alt det daglige inn i bilde også. Husarbeid, mat og kjæresten! Husarbeidet blir oversett, mat husker jeg nesten ikke hvordan man bruker og kjæresten blir gjemt bort i en krok!
Kjenner jeg egentlig blir veldig lei meg når jeg tenker på dette.
JEG VIL BARE KUNNE NYTE DEN FØRSTE TIDEN MED MINE ALLER KJÆRESTE!!!
Eva-Lill
